Skal dere skrive manus til intervjuet?
Det korte svaret: Som regel bør dere skrive ned hva intervjuet skal få fram. Dere trenger sjelden skrive ned alt personen skal si.
Et intervju helt uten plan kan bli langt, utydelig og fullt av de samme poengene sagt på litt forskjellige måter. Et intervju med ferdigskrevne svar kan på sin side høres ut som om noen har sendt en pressemelding på kurs i smalltalk.
Løsningen er vanligvis å forberede innholdet, ikke replikkene.
Hva skal filmen gjøre?
Før dere åpner et dokument og begynner å skrive, bli enige om hva seeren skal sitte igjen med. Skal filmen forklare noe komplisert? Skape tillit? Introdusere en person? Svare på et konkret spørsmål?
Hvis dere ikke vet hva intervjuet skal oppnå, blir det vanskelig å avgjøre om et manus hjelper. Da ender man fort med å skrive ned alt personen vet om temaet. Det er sjelden alt filmen trenger.
Prøv heller å fullføre setningen: «Etter å ha sett filmen skal seeren forstå at …» Svaret gir dere et holdepunkt for hvilke spørsmål dere bør stille, og hvilke sidespor dere kan la ligge.
Tre måter å forberede intervjuet på
Skriv et manus når ordlyden faktisk må sitte. Det kan være en kort henvendelse direkte til kamera, en formulering som må være helt presis, eller en sekvens med svært lite tid til rådighet. Da kan manus eller teleprompter gi trygghet og kontroll.
Bruk stikkord når budskapet er viktigere enn setningene. Noter hovedpoengene, fakta som må med og kanskje ett eksempel. Personen får en retning å holde seg til, men kan forklare med sine egne ord. Det passer ofte godt når fagkunnskap og personlig erfaring skal komme fram.
Forbered spørsmål når samtalen er selve formen. Hvis målet er å få fram en erfaring, et resonnement eller en historie, er gode spørsmål ofte mer nyttige enn ferdigskrevne svar. Intervjueren kan følge opp det som er interessant, i stedet for å skynde seg videre til neste avsnitt i dokumentet.
Det er ikke tre vanntette bokser. Et intervju kan ha en kort, manusstyrt åpning, stikkord for faginnholdet og åpne spørsmål for historiene. Velg verktøy for hver del, ikke én metode for hele filmen.
Et manus kan gjøre jobben vanskeligere
Skrift er laget for øyet. Et intervju blir hørt én gang, samtidig som seeren ser på personen og bildene rundt. Derfor kan setninger som ser ryddige ut på skjermen, bli tunge når de skal sies høyt.
Tenk på forskjellen mellom «Vi tilbyr skreddersydde løsninger som ivaretar kundens behov gjennom hele prosessen» og «Vi finner ut hva kunden trenger, og følger opp fra start til slutt». Det siste er enklere å si og lettere å forstå.
Et ferdig manus kan også flytte oppmerksomheten fra meningen til ordlyden. Hvis personen prøver å huske hver setning, blir et glemt ord fort et problem. Da starter man på nytt for å få formuleringen tilbake, selv om poenget allerede var tydelig.
Teleprompter kan være nyttig, men den gjør ikke automatisk teksten muntlig. Hvis dere bruker manus, les det høyt før opptaksdagen. Skriv om setninger som krever at personen trekker pusten på et uventet sted, eller som ingen ville sagt i en vanlig samtale. Del teksten i korte, meningsfulle avsnitt, og gi rom for pauser.
Skriv spørsmålene, ikke svarene
Når intervjuet skal føles som en samtale, kan dere forberede spørsmål som leder fram til poengene dere trenger. Spørsmålene bør være konkrete nok til å gi konkrete svar.
I stedet for «Hva er viktig i denne prosessen?» kan dere for eksempel spørre:
«Hva er det første dere undersøker når en kunde tar kontakt?»
«Kan du beskrive en situasjon der dette ble ekstra viktig?»
«Hva misforstår folk ofte?»
«Hva skjer hvis man hopper over dette steget?»
Spørsmålene er ikke ment som en sjekkliste intervjueren må lese opp mekanisk. De hjelper dere å holde retningen. Hvis svaret åpner en bedre vei inn i temaet, følg den. Det er en av fordelene med intervju framfor opplesning.
Tenk også på hvordan svaret vil fungere i klippen. Hvis personen bare svarer «det sparer tid», kan svaret bli uforståelig uten spørsmålet. Be heller om en hel setning, for eksempel: «Dette sparer kunden tid fordi …» Da blir svaret enklere å bruke alene.
En enkel plan før opptak
Dere trenger ikke et langt manusdokument. En god intervjuforberedelse kan være én side med:
Målet: Hva skal seeren forstå eller gjøre etter filmen?
Hovedpoenget: Hva er den viktigste setningen eller tanken?
To eller tre støttepoenger: Hva må forklares for at hovedpoenget skal bli troverdig?
Eksempler: Hvilke situasjoner, detaljer eller fakta kan gjøre poengene tydelige?
Spørsmål: Hva kan intervjueren spørre om for å få fram hvert poeng?
Ordlyd som må være presis: Marker navn, tall, faguttrykk eller formuleringer som faktisk ikke kan endres.
Del gjerne temaene med den som skal intervjues på forhånd. Da slipper personen å bruke de første minuttene på å lure på hva intervjuet egentlig handler om. Men det er ikke alltid lurt å be personen skrive ferdige svar. Da kan dere ende med at vedkommende prøver å huske sin egen tekst, i stedet for å svare på samtalen.
Så, bør dere skrive manus?
Skriv ned planen. Skriv spørsmålene. Skriv de formuleringene som må være nøyaktige.
Men hvis målet er et troverdig intervju, bør dere som regel la personen eie selve svaret. Da har dere retning nok til å få med det filmen trenger, og frihet nok til at det fortsatt høres ut som et menneske.