Hva bør dere faktisk ha klart før fotografen kommer?

Hvis fotografen kommer klokken ni, bør ikke det første punktet på planen være å finne ut hva dere skal ta bilder av.

Det høres kanskje selvsagt ut. Likevel er det overraskende mye som først blir avklart når kameraet allerede er pakket ut: Hvem skal være med? Hvilket møterom kan brukes? Hvor ligger produktene? Skal bildene være stående eller liggende? Og hvem har egentlig nøkkel til lageret?

Alt dette kan løses. Men hvert spørsmål tar litt tid, og opptaksdager har en lei tendens til å gå like fort som vanlige dager.

Gode forberedelser handler ikke om å detaljstyre fotografen. De handler om å kjøpe kreativ tid. Hvert praktiske spørsmål som er avklart på forhånd, gir fotografen noen minutter ekstra til å finne bedre lys, prøve en ny vinkel eller få menneskene foran kameraet til å senke skuldrene.

«Det dyreste på en opptaksdag er ofte ikke utstyret. Det er ubesluttsomhet.»

Start med hva bildene skal gjøre

«Vi trenger noen nye bilder» er et helt greit utgangspunkt. Men det er ikke en ferdig bestilling.

Skal bildene forklare hva dere lager? Vise menneskene bak selskapet? Gjøre en stillingsannonse mer troverdig? Få nettsiden til å føles mindre som en mal? Eller gi markedsavdelingen nok materiale til de neste seks månedene?

Svaret påvirker hva som bør fotograferes.

Et portrett til en «om oss»-side trenger noe annet enn et bilde til en stillingsannonse. Et toppbilde på en nettside må ofte ha plass til tekst. Et innlegg på Instagram trenger kanskje et stående utsnitt. En presentasjon kan kreve brede bilder med ro rundt motivet.

Jo tydeligere dere er på bruken, desto lettere er det for fotografen å ta bilder som faktisk får en jobb etter opptaksdagen.

Lag en prioritert liste, ikke en ønskebrønn

En opptaksdag tåler mange ønsker. Den tåler dårlig at alle ønskene er like viktige.

Lag derfor en enkel prioritering i tre nivåer: Bildene dere må ha. Bildene dere gjerne vil ha. Bildene dere tar hvis det blir tid.

Det viktigste kan være portretter av ledelsen, bilder av et bestemt produkt eller en arbeidssituasjon som skal brukes på forsiden av nettsiden. Deretter kan dere fylle på med miljøbilder, detaljer og variasjoner.

En slik prioritering gjør det lettere å ta gode valg hvis været endrer seg, en person blir forsinket eller én situasjon tar mer tid enn planlagt.

En lang liste er ikke nødvendigvis en god plan. En god plan forteller hva som kan droppes uten at hele poenget med dagen forsvinner.

Sørg for at menneskene vet at de skal fotograferes

Det er vanskelig å ta bilder av folk som ikke er der.

Det er heller ikke ideelt å fortelle noen fem minutter før fotograferingen at de skal representere bedriften på nettsiden de neste tre årene. Alle som skal være med, bør vite når de trengs, omtrent hvor lang tid det tar, hva slags bilder som skal tas og hvor de skal brukes.

Hvis flere skal fotograferes, bør én person holde oversikt og hente inn den neste. Da kan fotografen bruke tiden på lys, regi og bilder, i stedet for å lete etter noen som «satt her nettopp».

Klær trenger ikke matche, men de bør være avklart. Store logoer, svært små mønstre og sterke signalfarger kan trekke mer oppmerksomhet enn ønskelig. Samtidig bør klærne passe til miljøet. Dress kan være riktig i et styrerom og merkelig på et verksted.

Målet er ikke at alle skal se stylet ut. Målet er at klærne støtter historien, uten å bli historien.

Gjør lokalet klart, men ikke livløst

Et lokale trenger ikke være perfekt. Det må være mulig å jobbe i.

Fjern det som åpenbart ikke skal være med: tom emballasje, tilfeldige pappesker, gamle plakater og ledninger som snor seg gjennom bildet uten noen god grunn. Men ikke rydd bort alle spor av liv. Et kontor uten notatbøker, kaffekopper eller mennesker kan fort se ut som et visningslokale. Et verksted uten verktøy ser ikke nødvendigvis ryddig ut. Det kan bare se ubrukt ut.

Fotografens jobb er ikke å dokumentere hvor flinke dere er til å rydde. Bildene skal vise et troverdig miljø. Gjør lokalet klart, ikke sterilt.

Sjekk også at rommene faktisk er ledige, at nødvendige tilgangskort og tillatelser finnes, og at produkter og rekvisitter er hentet frem. Skal et produkt fotograferes, bør det være rengjort, riktig merket og gjerne tilgjengelig i flere eksemplarer.

Unngå å basere planen på at «noen sikkert har det i bilen». Det er en setning som ofte etterfølges av ganske mye leting.

La én person kunne si ja

En opptaksdag blir fort treg hvis hvert valg må sendes videre til noen som sitter i et annet møte.

Ha derfor én person til stede som kjenner planen og kan avklare hvilke produkter som er riktige, hvem som kan fotograferes og om et rom kan brukes. Hvis bilder må godkjennes av ledelsen, en kunde eller en samarbeidspartner, bør rammene være kjent før opptaket starter.

Tydelige beslutninger gjør ikke bare dagen mer effektiv. De gir fotografen frihet til å jobbe videre mens lyset, menneskene og situasjonen fortsatt er der.

Fortell hvor bildene skal brukes

Et godt bilde kan fortsatt være vanskelig å bruke hvis det har feil format eller for lite plass til tekst.

Gi fotografen en oversikt over de viktigste flatene: nettside, sosiale medier, annonser, presentasjoner, pressemateriell, stillingsannonser og trykksaker.

Det betyr ikke at hvert bilde må tas sju ganger. Men fotografen kan variere mellom stående og liggende utsnitt, ta noen bilder med luft rundt motivet og passe på at viktige detaljer ikke havner der en knapp eller overskrift senere skal stå.

Det er ofte disse små variasjonene som avgjør om dere får ti fine bilder eller et fleksibelt bildearkiv dere faktisk kan bruke.

En god plan skal gjøre plass til det uventede

God planlegging betyr ikke at hvert minutt må være bestemt. Tvert imot.

Når menneskene er informert, lokalene tilgjengelige og de viktigste bildene prioritert, blir det lettere å følge en idé som oppstår underveis. Fotografen får tid til å prøve en annen vinkel, vente på bedre lys eller ta det ekstra bildet ingen hadde skrevet på listen.

Det er ofte der de beste bildene oppstår.

Men spontanitet fungerer best når noen allerede har husket batteriene, booket rommet og funnet nøkkelen til lageret.

Sjekklisten før fotografen kommer

Før opptaksdagen bør dere kunne svare ja på dette: Vi vet hva bildene skal brukes til. Vi har prioritert hvilke bilder vi må ha. Alle som skal fotograferes, er informert og tilgjengelige. Klær og eventuelle skift er avklart. Lokaler, produkter og rekvisitter er klare. Nødvendige tillatelser og tilganger er på plass. Én person kan ta praktiske beslutninger underveis. Fotografen kjenner planen, flatene og formatene. Det finnes litt luft i planen til forsinkelser og gode ideer.

Dere trenger ikke ha tenkt på alt. Det er en del av fotografens jobb å stille spørsmålene dere ikke visste at dere måtte svare på.

Men hvert spørsmål som får et svar før opptaksdagen, gir litt mer plass til det som ikke kan planlegges: et bedre uttrykk, et uventet øyeblikk, riktig lys eller en idé som først blir synlig når man står i rommet.

God planlegging gir ikke nødvendigvis flere bilder. Den gir flere muligheter til å lage de riktige bildene.

Og det er tross alt derfor fotografen kommer.